Bare mamma som er gud

Line Merethe Nyborg debuterte med denne boken i 2010. Den handler om Elin som er attpåklatt, og vokser opp sammen med sine gamle foreldre et sted i Nord - Norge. Hun har tre eldre søsken som har flyttet hjemmefra, to brødre og en søster.

Faren er arbeidsledig og moren jobber i bank. Det er ikke  vanlig at mødre jobber på den tiden Elin vokser opp. Det bli ikke oppgitt noen årstall i boken, men jeg vil anta at handlingen foregår en gang på 70 - tallet.

Dette er en oppvekstroman hvor vi får høre om Elins hverdag sett med hennes øyne. Elin merker mer og mer at moren og faren ikke har det så bra. Faren drikker i helgene og skjemmer seg ut overfor vennene og naboene. Elin har også dårlig samvittighet fordi hun er attpåklatt. Kanskje hadde moren andre planer når søsknene var blitt store enn å få enda et barn å ta seg av.

Jeg likte denne boka. Kanskje er det fordi jeg kjenner meg igjen i samfunnet som Elin beskriver. Forfatteren har skrevet to bøker til om Elin som heter "Du vet ikke hvem jeg er" og "For deg, for deg alene." Det frister absolutt å lese videre om Elin.

Glimt av Tor Arve Røssland

Tor Arve Røssland skriver utrolig spennende bøker. Før jul leste jeg "Gamer" som handler om bla. spillavhengighet og "Soledad" som er en dystopi. "Glimt" er nominert til Uprisen, og da måtte jeg bare lese den.

Femtenåringen Jon har nettopp flyttet til ei øy langt ute i havgapet sammen med moren som er lege. Han kommer i kontakt med noen ungdommer som spiller i band og øver i det gamle ungdomshuset. Det er noe mystisk med det huset, ingen av ungdommene tørr å være der om kvelden. Jon vil prøve å finne ut hva grunnen til dette er.

Vi får også høre om Solveig som bodde på øya under krigen. Hun har blitt foreldreløs og skal flyttes inn til fastlandet. Men tyskerne kommer før hun blir flyttet, og Solveig blir tjenestejente i eget hus.

Hva er det som gjør at ungdommene ikke vil være i ungdomshuset på kvelden, og hva har det med Solveig å gjøre? Dette er en grøssende god bok. Den er skrevet på nynorsk, men det er absolutt ikke noe hinder for å lese den.

Her kan du se hvilke ander bøker som er nominert til Uprisen.

Reserveprinsesse Andersen

Alice Andersen er ei innadvendt jente som liker seg best utenfor rampelyset. Det verste hun vet er å få oppmerksomhet. På skoleavslutningen skal klassen spille "Prinsessen som ingen kunne målbinde", og Alice har skal være bakbena på en hest. Dette er hun veldig fornøyd med, for da har hun ingen replikker, og ingen ser henne.

I tillegg har Alice fått i oppgave å lære seg rollen til prinsessen, men det bekymrer henne ikke det minste. Helene, som har fått rollen, er aldri syk, og hun er veldig fornøyd med å ha fått rollen. Som alle skjønner så skjer det grusomme. Den pene og populære Helene faller og får hjernerystelse og Alice må hoppe inn og overta rollen. Hvordan skal det gå med henne da? Heldigvis er kameraten Iver også med i skuespillet. Iver betyr mer for Alice
enn hun vil innrømme.

Torun Lian har skrevet boken og Øyvind Torseter har illustrert den. Det er også kommet ut en bok tidligere om Alice, den heter "Alice Andersen". Dette er rett og slett to nydelige bøker som tar for seg et viktig tema. Det er faktisk ganske mange barn som trives utenfor rampelyset. De kan virke stille og sjenerte, men har det likevel helt fint. Vi må ikke på død og liv presse dem til å gjøre ting de ikke har lyst til å gjøre.

Jeg tenker at begge bøkene passer fint til høytlesing på småtrinnet.

Her kan du lese hva Nrkbok skriver om "Reserveprinsesse Andersen".

Torun Lian fikk "Brageprisen" 2015 for beste barnebok med denne boken. Øyvind Torseter har fått mange priser for sitt fantastiske arbeid.

Tidenes beste leseår

Siden 2004, etter en forelesning med Trude Hoel fra Lesesenteret i Stavanger, har jeg ført statistikk over all skjønnlitteratur jeg har lest. 2015 har helt overlegent vært mitt beste leseår. Med stor sannsynlighet skyldes dette at jeg har jobbet på folkebiblioteket og ikke vært i jobb som lærer. Jeg har hatt tilgang til, og oversikt over bøker på en helt annen måte enn tidligere.

At jeg har tatt nettstudie i samtidslitteratur for barn og unge hos NBI har ført til at jeg har lest mye mer variert litteratur enn før. Jeg har lest veldig mange billedbøker, noe som har vært utrolig morsomt og lærerikt.

Planen for dette året er å fortsette å lese like mye.

Guri Fjeldberg gav før jul ut boken 101 - De beste barne- og ungdomsbøkene. Jeg har lest 33 av dem. Mitt spesielle prosjekt for 2016 er å få lest så mange som mulig av de resterende 68 bøkene.

Siden studiene nå er avsluttet og jeg har mye bedre tid, vil jeg også prioritere å skrive om bøkene jeg leser her i bloggen. Kanskje er det noen andre som kan synes det er interessant å lese det jeg skriver. Uansett er det god skrivetrening, og jeg holder oversikt over det jeg leser.

Akkurat nå holder jeg på med Evna, siste bok i Siri Pettersens fantastiske trilogi (papirbok), Sekstitallet av Ketil Bjørnstad (lydbok) og Reserveprinsesse Andersen av Torun Lian (ebokbib).

Alfred må lese høyt

Jeg har pløyd gjennom høstkatalogene til forlagene flere ganger og merket meg bøker som jeg har lyst til å lese. Denne boken fanget min interesse fordi den tar for seg et tema som mange unger strever med, nemlig å lese høyt i klassen.

Alfred er nervøs for veldig mange ting, og det han er aller mest nervøs for er å lese høyt foran klassen. Ingenting er mer skummelt enn det. Mandag morgen får alle elevene en lapp hvor det står navnet på et dyr. Alfred får blåhvalen. Til fredag skal de finne noe spennende om dette dyret som de kan fortelle til klassen. Alfred blir kvalm av å tenke på det, om fem dager må han snakke høyt foran klassen.

"Verre enn å svare feil når noen spør om veien
og ta bussen alene, til sammen.
Dette er det verste av alt.
Å snakke høyt foran klassen."

Han spør faren om hjelp, han spør moren og han spør storesøsteren som går i femte klasse om hjelp. Hele uka leser han om blåhvalen og skriver liste over fakta han finner.

Fredagen kommer og Alfred synes alle som snakker før han er kjempeflinke og de virker ikke nervøse i det hele tatt. Han er nesten sist, og han tenker at han kommer til å være den dårligste av alle. Men plutselig er det hans tur og han må gå opp til tavla.

"Så skjer det noe rart.
Jo mer Alfred leser, jo bedre går det.
Plutselig glemmer Alfred alle de andre
som sitter i klasserommet.
Han tenker bare på blåhvalen."

Dette er ei aldeles nydelig bok om å være nervøs og finne styrke til å gjennomføre det du er aller mest nervøs for. Jeg ble grepet av den fra første side. I tillegg er det faktisk ei faktabok om blåhvaler. Den er vakkert illustrert av Åshild Irgens. Boken er lettlest, og kan egne seg både til høytlesning og til egenlesing.

"Alfred må lese høyt" er Mina Lystads første bok. Her kan du lese et intervju med henne.

Fuck verden av Monika Steinholm

"Fuck verden" er en ungdomsbok med handling fra Tromsø. Jeg synes alltid det er ekstra morsomt å lese bøker fra steder jeg har vært, slik at jeg kjenner meg igjen i omgivelsene. Forfatteren av boka, Monika Steinholm, er også bosatt i Tromsø. Dette er hennes første bok.

Boken handler om Gunn. Hun har nettopp flyttet til Tromsø sammen med moren. Mormoren er død, og de flytter inn i det gamle huset hennes. I et tre utenfor huset bor det en måke som Gunn tenker er mormoren. Istedenfor å kjøpe seg moped, kjøper Gunn seg en traktor som hun kjører til og fra skolen med. Hun finner seg ikke helt til rette på videregående, men der treffer hun Niklas som hun liker veldig godt. Dessverre har han bare øyne for eksdama si Katrine. Likevel blir de venner, og kanskje noe mer.

Moren til Gunn er sydame. I tillegg driver hun sex-telefon. Hun er bare 32 år, og vil at Gunn skal kalle henne Chris og ikke mamma. Faren vet hun ikke noe om. En dag finner hun et bilde av en ung mann i kåpelommen til mormoren. Hun tror at det må være faren, og hun og Niklas blir enige om å lete etter han.

Jeg likte boken veldig godt. På en måte er den tøff, men samtidig er den veldig var og fin. Språket flyter lett, og beskrivelsene er mange og gode. Det er ikke enkelt å være ungdom uten far, og med en mor som har et noe spesielt yrke og som kanskje holder seg litt på avstand. Kjærligheten er heller ikke så enkel å håndtere. Kanskje er det litt skummelt når boken treffer meg som voksen, eller kanskje er det et tegn på kvalitet. Jeg håper i alle fall at den finner veien til mange lesere, gjerne både ungdommer og voksne.

Her kan du lese en profesjonell omtale av boken fra Barnebokkritikk.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue

Hvis noen hadde anbefalt meg å lese en zombie-apokalypse hadde jeg bare sagt glem det, det er ikke noe for meg. Dette er hva nrk.no kaller boken i en omtale. Heldigvis hadde jeg ikke hørt ordet før jeg leste boken. Dette er en grusom og til tider grotesk bok som jeg aldri ville trodd at jeg ville like å lese. Forfatteren sier da også at det ikke er en bok om zombier.

Tenåringsgutten Brage lever et trygt og godt liv i oljelandet Norge. En dag leser han på nettet om flokker av rasende mennesker som går helt amok og dreper uskyldige mennesker. Han blir litt urolig, men Japan det er jo på andre siden av jorden. Det viser seg snart at det er en veldig smittsom parasitt som gjør mennesker til drapsmaskiner. Etter hvert kommer sykdommen til Norge også og samfunnet slik vi kjenner det forsvinner. Brage og familien flykter, men kommer de til å overleve?

Boken ble kåret til årets beste ungdomsbok i 2015. Det var grunnen til at jeg ble nysgjerrig på den. Jeg likte boken veldig godt, selv om den inneholder helt forferdelige scener og Brage må ta umenneskelige valg. Handlingen ligger tett opp til virkeligheten, sykdom har før herjet i landet vårt. Hvor mye kan vi tåle før vi bukker under, og kan vi overleve og finne fotfeste igjen etter en slik rystende omveltning av samfunnet? Detter tror jeg er spørsmål som er nærliggende for mange. Akkurat nå leser jeg bok nummer to hvor vi får historien sett fra en annen synsvinkel. Det er det fine med litteraturen at vi kan utforske mange ulike scenarioer uten at det får konsekvenser for oss. Vi kan teste dem ut i teorien uten å være så redd for at det skal skje i virkeligheten.

Her kan du lese et intervju med Sigbjørn Mostue om I morgen er alt mørkt.