Glimt av Tor Arve Røssland

Tor Arve Røssland skriver utrolig spennende bøker. Før jul leste jeg "Gamer" som handler om bla. spillavhengighet og "Soledad" som er en dystopi. "Glimt" er nominert til Uprisen, og da måtte jeg bare lese den.

Femtenåringen Jon har nettopp flyttet til ei øy langt ute i havgapet sammen med moren som er lege. Han kommer i kontakt med noen ungdommer som spiller i band og øver i det gamle ungdomshuset. Det er noe mystisk med det huset, ingen av ungdommene tørr å være der om kvelden. Jon vil prøve å finne ut hva grunnen til dette er.

Vi får også høre om Solveig som bodde på øya under krigen. Hun har blitt foreldreløs og skal flyttes inn til fastlandet. Men tyskerne kommer før hun blir flyttet, og Solveig blir tjenestejente i eget hus.

Hva er det som gjør at ungdommene ikke vil være i ungdomshuset på kvelden, og hva har det med Solveig å gjøre? Dette er en grøssende god bok. Den er skrevet på nynorsk, men det er absolutt ikke noe hinder for å lese den.

Her kan du se hvilke ander bøker som er nominert til Uprisen.

Fuck verden av Monika Steinholm

"Fuck verden" er en ungdomsbok med handling fra Tromsø. Jeg synes alltid det er ekstra morsomt å lese bøker fra steder jeg har vært, slik at jeg kjenner meg igjen i omgivelsene. Forfatteren av boka, Monika Steinholm, er også bosatt i Tromsø. Dette er hennes første bok.

Boken handler om Gunn. Hun har nettopp flyttet til Tromsø sammen med moren. Mormoren er død, og de flytter inn i det gamle huset hennes. I et tre utenfor huset bor det en måke som Gunn tenker er mormoren. Istedenfor å kjøpe seg moped, kjøper Gunn seg en traktor som hun kjører til og fra skolen med. Hun finner seg ikke helt til rette på videregående, men der treffer hun Niklas som hun liker veldig godt. Dessverre har han bare øyne for eksdama si Katrine. Likevel blir de venner, og kanskje noe mer.

Moren til Gunn er sydame. I tillegg driver hun sex-telefon. Hun er bare 32 år, og vil at Gunn skal kalle henne Chris og ikke mamma. Faren vet hun ikke noe om. En dag finner hun et bilde av en ung mann i kåpelommen til mormoren. Hun tror at det må være faren, og hun og Niklas blir enige om å lete etter han.

Jeg likte boken veldig godt. På en måte er den tøff, men samtidig er den veldig var og fin. Språket flyter lett, og beskrivelsene er mange og gode. Det er ikke enkelt å være ungdom uten far, og med en mor som har et noe spesielt yrke og som kanskje holder seg litt på avstand. Kjærligheten er heller ikke så enkel å håndtere. Kanskje er det litt skummelt når boken treffer meg som voksen, eller kanskje er det et tegn på kvalitet. Jeg håper i alle fall at den finner veien til mange lesere, gjerne både ungdommer og voksne.

Her kan du lese en profesjonell omtale av boken fra Barnebokkritikk.

I morgen er alt mørkt av Sigbjørn Mostue

Hvis noen hadde anbefalt meg å lese en zombie-apokalypse hadde jeg bare sagt glem det, det er ikke noe for meg. Dette er hva nrk.no kaller boken i en omtale. Heldigvis hadde jeg ikke hørt ordet før jeg leste boken. Dette er en grusom og til tider grotesk bok som jeg aldri ville trodd at jeg ville like å lese. Forfatteren sier da også at det ikke er en bok om zombier.

Tenåringsgutten Brage lever et trygt og godt liv i oljelandet Norge. En dag leser han på nettet om flokker av rasende mennesker som går helt amok og dreper uskyldige mennesker. Han blir litt urolig, men Japan det er jo på andre siden av jorden. Det viser seg snart at det er en veldig smittsom parasitt som gjør mennesker til drapsmaskiner. Etter hvert kommer sykdommen til Norge også og samfunnet slik vi kjenner det forsvinner. Brage og familien flykter, men kommer de til å overleve?

Boken ble kåret til årets beste ungdomsbok i 2015. Det var grunnen til at jeg ble nysgjerrig på den. Jeg likte boken veldig godt, selv om den inneholder helt forferdelige scener og Brage må ta umenneskelige valg. Handlingen ligger tett opp til virkeligheten, sykdom har før herjet i landet vårt. Hvor mye kan vi tåle før vi bukker under, og kan vi overleve og finne fotfeste igjen etter en slik rystende omveltning av samfunnet? Detter tror jeg er spørsmål som er nærliggende for mange. Akkurat nå leser jeg bok nummer to hvor vi får historien sett fra en annen synsvinkel. Det er det fine med litteraturen at vi kan utforske mange ulike scenarioer uten at det får konsekvenser for oss. Vi kan teste dem ut i teorien uten å være så redd for at det skal skje i virkeligheten.

Her kan du lese et intervju med Sigbjørn Mostue om I morgen er alt mørkt.

Mumiens mysterium av Tom Egeland

Tom Egeland er en av mine favorittforfattere. Nå har han heldigvis begynt å skrive spenningsbøker for ungdom også. Den første boken heter "Katakombens hemmelighet" og den neste heter "Skatten fra Miklagard".

"Mumiens mysterium" er den tredje ungdomsboken i rekken, og den kom ut nå i høst. Alle tre bøkene handler om Robert som er med moren på jobb. Moren er arkeolog og Robert får være med til mange spennende steder. I denne boken er de i Kongenes dal i Egypt, hvor moren deltar på et stort prosjekt. I et gammelt gravkammer skuler det seg hittil ukjente slektninger av en farao. For å komme inn i gravkammeret må en forbannelse brytes, og det er bare Robert som kan gjøre det. Robert treffer Yasmin, ei egyptisk jente, og hun prøver å hjelpe han. Men hvem er egentlig Yasmin, og greier Robert å heve forbannelsen før alt går galt?

Jeg ble så revet med av denne boken at på slutten måtte jeg bare lese fortere og fortere. Jeg hadde en følelse av at hvis jeg ikke leste fort nok så ville ikke boken ende godt. Hvis du har klaustrofobi kan det være ekstra nervepirrende å lese boken.

Jeg synes det er veldig interessant å vite litt om forfatterne av bøkene jeg leser. Her kan du lese om hvorfor Tom Egeland begynte å skrive for ungdom.